Kids Club

Kvar onsdag har eg, Josie, Lauren og Diana vaert med og hjulpe til paa BBC (Betlehem Baptist Church) Kids Club. Ungar fra 1.-6.klasse har komt der etter skuletid, og faatt vere der aa leika og hoyrt om Jesus. Flesteparten av ungane som kjem dit, er Maori-ungar, og er ikkje vokst opp i kristne familiar. Veldig skjonne ungar, men med til tider litt vel hogt energinivaa...
Her er nokon bilder fra Kids Club:

Hike to the Pinnacles

"When you get to the parklot,
don't ask which mountain it is -
it's like starting to count your
periods when your thirteen..."

Dette var oppmuntringa me fekk av Patty, vaar kjaere (amrikanske*) dts-director, sist fredag kveld, klar til fjelltur dagen etter. Formen min har ikkje akkurat vert 100 % all the time mens eg har vert her, og fredag, dagen for "the big hike", var eg heller daarlig... Men etter ei god natts sovn natt til lordag var eg klar for tur (vertfall psykisk..), dog litt spent paa korleis den fysiske formen var etter saa mange maander fysisk inaktiv... Men det gjekk faktisk veldig bra! Gud gjer fortsatt smaa og store under!! Hadde ei veldig fin tur! Kjekt aa vere paa tur igjen, og New Zealand er et veldig fint land (men slaar ikkje Norge...:)

* Dei som har levd rundt amerikanerar ei stund, veit at dei ikkje er redde for aa ta litt eksta i...

DTS-rapport og bønneemner

Hei! For dei som ikkje allerede har tatt ein kikk paa linkane til hoyre, saa anbefale eg, for dei som e innteressert i aa lese litt meir om kva som skjer her fra veke til veke, aa ta ein kikk paa det som ligger under "Marine Reach DTS-report". Og for dei som ber: se bønneemner under "Marine Reach - Mi side"

"Ask and it will be given to you;

seek and you will find;

knock and the door will be opened to you.

For everyone who asks receives;

he who seeks finds;

and to him who knocks,

the door will be opened."

Matt 7:7-8

Pacific Challenge DTS, aug.-dec. 2007

Bak fra venstre: Michael "Mike" (staff, USA), Olivia (student, USA), Megan (student, New Zealand), Kara (student, USA), Sarah (student, USA), Louren (student, USA), Hope (staff, USA), Patty (DTS-director, USA), Whitney (student, USA), Diana (student, USA), Emily (staff, USA)
Framme fra venstre: Josie (student, England), meg, Emily (student, USA), Kimberly (student, USA), Hannah (student, USA) og Lori (staff, Canada)

Rare ting og snaale greier..

Ein del av det aa leve saman med folk fraa andre land og kulturar, er vell det og stadig vekk bli overraska over kva som er "normalt" for folk aa ete.. Her er nokon raritetar eg har komt over til naa:

Toast med kanel....
eller?

Eller kva med graut med kiwi med skall paa...!?

(litt daarlig bilde...)

Og saa har me peanottsmor, som rett og slett e et kapittel for seg sjol..Amerikanerane ete peanottsmor pa/til alt..Banan med peanottsmor, eple med peanottsmor osv...

Eg, for min del, blir mobba for mitt private lager av "oat meal" og at eg ete havregrynsgraut "all the time"...

Anker i storm

Moter stadig vekk nye folk... Lordag formiddag var me invitert på brunch til ekteparet Helen og Ben Applegate. Folte med ein gong eg kom inn dora at det var noko spesielt med desse folka. Dei strålte av gjestfrihet, vennlighet og omsorg - og hadde diska opp med et herlig måltid til oss.

Helen holdt på å lage vafler når eg kom, og eg, som alltid har trudd at vafler var typisk norsk, kommenterte det. Då ho fann ut at eg var fra Norge, sa ho at ho trudde ho hadde boka som ho hadde skrive paa norsk, og gjekk for aa finne ho, mens eg, overraska både over at ho hadde skrive ei bok og ikkje minst at ho hadde den paa norsk, blei ståande igjen å steike vafler. Ho kom tilbake med boka "Anker i Storm" (som eg er sikker på at eg har sett for, ein eller annan plass...?)

Helen og Ben fortalte at dei hadde jobba ombord på Anastasis, eit av Mercy Ship sine skip, i 10 år. Ben som kaptein, og Helen som skipets mamma. Mee fekk sjå bilder, og dei fortalte om oppholdet og delte nokon fantastiske historiar om det dei hadde fått vore med på.
Men i heile 20 år hadde dei holdt fast på drommen Gud hadde gitt dei om et skip som kunne fore mat, kler og nodhjelp til lidande mennesker, for Anastasis var ein realitet. Anker i storm er ein fortelling om kamp og utholdenhet, ansikt til ansikt med uoverkommelige vanskeligheter. Om å stole pa Gud naar det koster... Og kva er vell meir inspirerande, enn å mote et ektepar som gjennom eit langt liv med masse motgang, har holdt fast på trua og komt så styrka ut av det?

My new home, family and backyard

My new home...

my new family...

...and my new backyard....

VELKOMMEN PAA BESOK...:-)

QuiZ...

Where are we going for outreach??
This question has been asked quite a few times during the last couple of weeks, in many cunning ways... Our leaders have been praying about it, but wouldn't tell us until they had decided. Last night they finally told us, after giving us some clues throughout the day...

#1) James 1:27 "Religion that God our Father accepts as pure and faultless is this: to look after orphans and widows in their distress and to keep oneself from being polluted by the world."

#2) 81 dialects

#3) Food of choice: Dog!

#4) YWAM was founded the year Patty (our DTS-director) graduated from High school

#5) approx. 40% lives below the poverty level

#6) 1 extra island at low tide

#7) national animal: coribou

#8) Isaiah 42:6 "I, the LORD, have called you in righteousness;
I will take hold of your hand.
I will keep you and will make you
to be a covenant for the people
and a light for the Gentiles."

#9) A popular children game is calles Sunka

So where du YOU think we're going...?