DTS-rapport og bønneemner

Hei! For dei som ikkje allerede har tatt ein kikk paa linkane til hoyre, saa anbefale eg, for dei som e innteressert i aa lese litt meir om kva som skjer her fra veke til veke, aa ta ein kikk paa det som ligger under "Marine Reach DTS-report". Og for dei som ber: se bønneemner under "Marine Reach - Mi side"

"Ask and it will be given to you;

seek and you will find;

knock and the door will be opened to you.

For everyone who asks receives;

he who seeks finds;

and to him who knocks,

the door will be opened."

Matt 7:7-8

Pacific Challenge DTS, aug.-dec. 2007

Bak fra venstre: Michael "Mike" (staff, USA), Olivia (student, USA), Megan (student, New Zealand), Kara (student, USA), Sarah (student, USA), Louren (student, USA), Hope (staff, USA), Patty (DTS-director, USA), Whitney (student, USA), Diana (student, USA), Emily (staff, USA)
Framme fra venstre: Josie (student, England), meg, Emily (student, USA), Kimberly (student, USA), Hannah (student, USA) og Lori (staff, Canada)

Rare ting og snaale greier..

Ein del av det aa leve saman med folk fraa andre land og kulturar, er vell det og stadig vekk bli overraska over kva som er "normalt" for folk aa ete.. Her er nokon raritetar eg har komt over til naa:

Toast med kanel....
eller?

Eller kva med graut med kiwi med skall paa...!?

(litt daarlig bilde...)

Og saa har me peanottsmor, som rett og slett e et kapittel for seg sjol..Amerikanerane ete peanottsmor pa/til alt..Banan med peanottsmor, eple med peanottsmor osv...

Eg, for min del, blir mobba for mitt private lager av "oat meal" og at eg ete havregrynsgraut "all the time"...

Anker i storm

Moter stadig vekk nye folk... Lordag formiddag var me invitert på brunch til ekteparet Helen og Ben Applegate. Folte med ein gong eg kom inn dora at det var noko spesielt med desse folka. Dei strålte av gjestfrihet, vennlighet og omsorg - og hadde diska opp med et herlig måltid til oss.

Helen holdt på å lage vafler når eg kom, og eg, som alltid har trudd at vafler var typisk norsk, kommenterte det. Då ho fann ut at eg var fra Norge, sa ho at ho trudde ho hadde boka som ho hadde skrive paa norsk, og gjekk for aa finne ho, mens eg, overraska både over at ho hadde skrive ei bok og ikkje minst at ho hadde den paa norsk, blei ståande igjen å steike vafler. Ho kom tilbake med boka "Anker i Storm" (som eg er sikker på at eg har sett for, ein eller annan plass...?)

Helen og Ben fortalte at dei hadde jobba ombord på Anastasis, eit av Mercy Ship sine skip, i 10 år. Ben som kaptein, og Helen som skipets mamma. Mee fekk sjå bilder, og dei fortalte om oppholdet og delte nokon fantastiske historiar om det dei hadde fått vore med på.
Men i heile 20 år hadde dei holdt fast på drommen Gud hadde gitt dei om et skip som kunne fore mat, kler og nodhjelp til lidande mennesker, for Anastasis var ein realitet. Anker i storm er ein fortelling om kamp og utholdenhet, ansikt til ansikt med uoverkommelige vanskeligheter. Om å stole pa Gud naar det koster... Og kva er vell meir inspirerande, enn å mote et ektepar som gjennom eit langt liv med masse motgang, har holdt fast på trua og komt så styrka ut av det?

My new home, family and backyard

My new home...

my new family...

...and my new backyard....

VELKOMMEN PAA BESOK...:-)